Det er blitt ansett for mye at løping, spesielt over lengre perioder, løping er dårlig for leddene.

Med hvert slag over foten som får et løpers kne til å tåle en styrke som tilsvarer åtte ganger kroppsvekten hans, er det vanskelig å anta noen annen formodning enn at løping er dårlig for knærne.

De siste årene har det blitt økt bevis gjennom forskning om at det ikke bare er absolutt ingen sammenheng mellom løping og leddgikt, men at folk som driver kraftig trening som å løpe regelmessig, faktisk kan være med på å beskytte seg mot leddskader senere i livet.

Stanford University gjennomførte en 21-årig studie som undersøkte effekten av forskjellige intensiteter av aktivitet på leddene. Forskerne overvåket 1,000 regelmessig aktive løpere fra en friidrettsklubb og sammenlignet resultatene med 1,000 ikke-løpere, som de også undersøkte i en 21-års periode. Studien konkluderte med at løperens knær ikke var i dårligere form enn leddene til ikke-løperne. I følge James Fries, leder av studien og professor emeritus i medisin ved Stanford University:

"Vi har løpere som i gjennomsnitt 200 mil i året og andre som gjennomsnitt 2,000 meter i året, leddene deres er de samme."

Undersøkelsen avslørte ikke bare at løpernes ledd var i like god stand som deres ikke-løpende kolleger, men den fant også at løperne også opplevde mindre fysiske funksjonshemninger og hadde en 39% lavere dødelighet enn ikke-løperne.

I allianse med funnene fra Stanford University-studien, en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Arthritis Research and Therapy i USA, fant forskere at løping faktisk gjør knærne mer motstandsdyktige mot smerten forårsaket av generell slitasje. Studien avdekket at voksne som løper regelmessig kan forvente å ikke bare ha 25% mindre leddsmerter senere i livet, men også en betydelig mindre risiko for å lide av slitasjegikt.

Med denne kunnskapen ombord, har vi alle ingen unnskyldninger for ikke å snøre disse trenerne og begynne å slå gatene.